De første årene var fulle av inspirasjon. Konstruktivisme, Streamline, Bauhaus, Mondrian, Hockney, Raymond Loewy, Hipgnosis, Pentagram, Idea. Vi var unge, glødene og gira.
I år er det 35 år siden starten. Tenk det. 11. januar 1982 ble Art Aid Design Studio AS stiftet av Reidar Holtskog, Terje Børresen, Sven Skaara og meg selv.
Forløperen var samarbeidet mellom tre designere (Reidar, Terje og Sven) som ble etablert sommeren 1981. Høsten 1982 ble den danske illustratøren og designeren Niels Ditlev partner.
– Art Aid navnet fant Terje Børresen og Sven Skaara på en dag de tilfeldig møttes i en heis.
De fem partnerne pluss Art Aid kultfigur - Jep Boog, i toppen av bildet
Kreativitet og nytenkning ble absolutt prioritert på bekostning av bunnlinjen, som var så som så. Utgangspunktet for prosjektene var at de helst skulle tilfredsstille en kombinasjon av minst to av tre F-er fra uttrykket fun, fame and fortune.
Art Aid som tredimensjonale klosser, var inspirert av Bauhaus og i tillegg var vi inspirert av mellomkrigstidens stilarter som De Stijl, funksjonalismen, dadaismen, surrealismen, art deco, pop art og den russiske konstruktivismen. Vi var opptatt av mye. Og vi lød navnet vårt.
Toppbilde: Jep Boog var en pussig fyr som bodde på loftet i Munkedamsveien, også han var en inspirasjonskilde og fant på mye rart.
Den abstrakte kunsten fra Russland med avantgardistene Malevitsj, El Lissitzky (blant annet omtalt i Design is history), Rodtjenko og den senere Kandinskij på begynnelsen av 1900-tallet var også en inspirasjon for formspråket. Begge ble førende i forhold til den russiske kunst-avantgarden ved at de var med å utvikle suprematismen samt ved å få arrangert og designet mangfoldige kunstutstillinger.
Senere laget El Lissitzky propagandamateriell for Sovjet under revolusjonen. Retningen fikk innflytelse på Bauhaus-bevegelsen, De Stijl i Nederland og kunstretningen konstruktivisme. Deres teorier, eksperimenter og løsninger hadde stor innflytelse på grafisk design i flere tiår.
I tillegg var Terje spesielt opptatt av 50-åras ”Badtaste” og Niels av Streamline og Raymond Loewy. Vi søkte inspirasjon fra andre enn utøvere i designfaget, fordi vi ville vise vei fremfor å følge med.
Bauhaus, en stil som er assosiert med Bauhaus skolen i Weimar (1919 – 1933) ble den viktigste inspirasjonskilden med sin flerfaglige tilnærming med design, kunstfag og arkitektur, og hvor de benyttet seg av ny teknologi innenfor industriell produksjon.
Skolen ble grunnlagt av Walter Gropius (1883 – 1969) og revolusjonerte tenkningen til mange designere, artister og ingeniører med sin kompromissløse lære og holdning til funksjon og effektivitet i design.
Blant de mest kjente lærerne var Ludwig Mies van der Rohe, Oskar Schlemmer, Wassily Kandinsky, Paul Klee og Johannes Itten.
Ittens 12-fargede fargesirkel fra 1961, publisert i boken Kunst der Farbe, benyttes fremdeles på de fleste kunstfagskoler i verden. Link til Ittens fargelære.
Walter Gropius var tysk arkitekt, grunnlegger av Bauhaus-skolen og dens første rektor. Gropius følte seg tvunget til å forlate Tyskland da nazistene tok makten, flyttet til USA og er sammen med Mies van der Rohe, Le Corbusier og Frank Lloyd Wright ansett som pionerene innen modernistisk arkitektur.
Dadaismen (1916+) var nærmest en anti-estetisk bevegelse som oppsto som en samfunnskritisk bevegelse til det bestående. Dada er et ord som nærmest betyr noe meningsløst og det kan godt passe på den måten dadaismen avviste alle etablerte regler for skjønnhet.
Sentrale størrelser fra denne bevegelsen for Art Aid var fotografen Man Ray og kunstneren Marcel Duchamp.
Det som var interessant for Art Aid var at dadaismen senere påvirket avantgardistiske bevegelser som Fluxus (Ken Friedman som Art Aid / Grid samarbeidet med i Norge var sentral i fluxusbevegelsen) og amerikansk pop art.
Populærkunst henviser til fokuset på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen. Typisk pop art er at de ofte tar i bruk kjente personer og produkter. Og fordi pop art så ofte har verker med bilder eller tegninger av produkter, viser det hvordan det gjenspeiler den materialistiske verden vi lever i idag.
Pop art tok utgangspunkt stilmessig i rastrert avisfoto/tegneserie med kjente personer og produkter i sterke farger.
Mange av Art Aids inspirasjonskilder kom som en reaksjon på 60-tallets minimalistiske ”sveitserstil” hvor alt skulle skjære ned til beinet i grafiske former. Vi var jo også interessert i det, men var nok mer på linje med Robert Venturi (amerikansk arkitekt) som uttrykte at ”Less is a bore” i motsetning til Mis van der Rohe som sa ”Less is More”.
Vi syns ikke det var noe vits i å være så veldig konsekvente i stiluttrykket i motsetning til andre designere på 70/80-tallet som ofte var veldig personlige i det visuelle uavhengig av hvem de jobbet for.
Vår tanke var at vi var designere og ikke kunstnere, og vi jobbet på oppgavens premisser og ikke våre egne.
Raymond Loewy (1893 – 1986) var en utrolig produktiv fransk/amerikansk designer som står bak mange designklassikere – fra store objekter som Greyhound busser, Studebaker, Air Force One eksteriør og lokomotiver til Lucky Strike og kjente logoer som Shell, Exxon og tidligere BP.
Loewy er ofte referert til som The Man Who Shaped America, The Father of Streamlining og The Father of Industrial Design.
Det er altså absolutt ingen tilfeldighet at Grid i dag har transportdesign som et av sine fagområder, og Bane NOR, Ruter, Brakar og Widerøe som noen av sine største kunder.
For Art Aid var Loewy først og fremst en inspirasjon for retningen Streamline og for sin ekstragavante oppførsel og selvforherligelse (han satte sin signatur på alt som kom ut av hans studio uavhengig av hvor mye han selv hadde vært involvert), selv om Art Aid sto for det stikk motsatte med kollektivet i sentrum.
Funksjonalismens påvirkning på Art Aid var i en periode at den estetiske tanke om at designvalg skulle ledes av tingenes hensikt/funksjon og ikke bli forstyrret av unødvendig pynt.
For arkitektene fulgte det at et byggs design skulle styres av bygningens hensikt. Som Niels Ditlev uttrykte det når vi skulle innrede hans leilighet i Peder Skrams gade i København, ”Rene linje, Rene Tanker”.
På 80-tallet og ut i 90-tallet kom postmodernismen som utfordret våre rene linjer og tanker– og som vi også omfavnet i en periode, spesielt innen grafisk design og interiør- og møbeldesign.
Tanken om å avvise tradisjoner og gå i retninger ingen hadde gått tidligere ved å koble leken klassisisme med modernismens formalisme var fristende – alt var relativt, alt kunne være like riktig, bare det fungerte for deg.
Former, farger og overflater ble satt sammen uten annen hensikt enn at det var nytt.
Memphis-gruppen i Milano fikk en kort periode stor oppmerksomhet for sine postmodernistiske møbler som utfordret etablert smak, men satte også varige spor etter seg, blant annet gjennom sitt samarbeid med den italienske produsenten Alessi.
Her hjemme laget arkitektene Jan og Jon Platou-bygningen i postmodernistisk stil (som Jon Ofstad jobbet med en periode) og Art Aid ga sitt postmodernistiske bidrag når de designet Mempisplakatene i 1984 og motebutikken Panama i Molde i 1985.
– Nå er det igjen mulig å kjøpe de berømte plakatene.
Eksperimentering og nytenkning i formuttrykk basert på datidens produksjonsteknologi ga seg uttrykk i en mangfoldighet i designuttrykket som nesten alltid tok utgangspunkt i den aktuelle oppgaven, men som hadde et enormt oppkomme og referanser fra tidligere tiders stilarter som inspirasjon.
I klesveien hadde Art Aid-erne en alternativ uniform sammenlignet med andre norske designere på denne tiden. Klesdrakten var utførlig gjennomført med vide bukser i glatte stoffer, hvit skjorte med håndknyttet sløyfe eller slips, pent brukte jakker av ymse slag og nypussede, konservative herresko.
Den viktigste investeringen selskapet gjorde den første tiden var en skopussemaskin.
De første årene i Munkedamsveien fantes det en eldre frisør nederst i Parkveien; salongen hadde flotte gammeldagse stoler og et velholdt utstyr som så ut som det var 50 år gammelt.
Reidar, Terje og Niels følte seg hjemme der, og første gang Terje satte seg i stolen ble han spurt av den tilårskomne frisøren; ”Hvordan vil du at jeg skal klippe deg?” Terje stakk hånden ned i bukselommen og dro opp en lapp hvor det sto ”Berlin 1932”. Det var godt nok for den gamle frisørmester.
På siden av all den kreative galskapen som skapte Art Aid miljøet ble det etter hvert bygget opp en formell underliggende struktur i det stille.
Orden i regnskapsførsel og ryddighet i forhold til det offentlige, betaling av skatt og merverdiavgift, ingen usunn blanding av privat og Art Aids økonomi, formelle avtaler partnerne i mellom, registrering av timearbeidet og langsiktige pensjonsordninger.
Altså ikke noe tull, tross alt. Og kanskje en av grunnene til at vi har kommet oss godt gjennom et par, tre tøffe nedgangstider og i 2017 fyller 35 år.
Og mer enn 160 designere/ressurspersoner har vært innom Art Aid / Grid design siden starten i 1982 og bidratt til å gjøre Grid til det flerfaglige og frodige designmiljøet vi er i dag. En stor takk til alle store og små bidrag i å skape design magic og customer delight i løpet av den tid vi har hatt sammen.
