Kjetil tar av seg shortsen når han vil gjøre inntrykk

Dress for success

Gode kollega Kjetil Evensen er selvfølgelig, som den eminente designer han er, godt klar over hvor sterkt synsinntrykket påvirker opplevelse, oppfattelse, autoritet og gjennomslagskraft.

På vei inn i kundemøter er han i disse varme dager (egentlig 1. juni til 1. september – uten unntak) alltid innom det lille rommet for å få på seg sine – som oftest, sorte benklær.

Mandag 30. juli var det et innslag på NRK P2 om kleskoder på jobb. Men jøssiallverden tenkte jeg først. – Dette må da nå være færisnakka?

Men klesforsker ved Forbrukerforskningsinstittutet SIFO, Ingun Grimstad Klepp snakket mest om herredressen i et kulturelt perspektiv, og dressens historie som symbol på at den som bærer den er til å stole på.

Dress (engelsk av dress ‘kle på (seg)’) jakke og bukse i samme stoff.

Shorts på jobb

Dersom du Googler Shorts på jobb får du mer enn fire millioner resultater. Jeg har skrollet raskt de ti første fanene og nesten alt er innlegg i media om shorts på jobb fra mai i år.

Og så vidt jeg kan huske fra det lille jeg registrerte i mai handlet den opphetede debatten for det meste om fri vilje, estetikk og respekt for kleskoder.

Og ikke om det som det ikke går an å være uenig i – at synsinntrykket påvirker hvordan vi oppfatter det som blir sagt og gjort enten vi vil eller ikke.

Innflytelse og gjennomslagskraft

Følelser er en ubevisst reaksjon på sanseinntrykk. Da snakker vi ikke om hat og kjærlighet, men sinnstemninger og emosjoner generert av sanseinntrykk. Disse følelsene styrer våre valg og adferd.

Vi reagerer automatisk. Det bare skjer og er ikke noe du kan velge bort. 70 – 80 prosent av all påvirkning og informasjon er ikkeverbal, altså sansbare signaler, og 60 prosent av det igjen er synsinntrykk.

I sin bok om innflytelse, gjennomslagskraft og mekanisk autoritet (Psychology of Persuasion) løfter Robert Cialdini frem blant andre to eksempler:

Når en blank sort limousin blir stående på rødt lys er det ingen av bilene bak som begynner å tute. Derimot er det en litt tilårskommen rød Mazda (eller noe) tar det bare sekunder før tutekoret slår alle rekorder.

Når en dresskledd mann krysser gaten på rødt lys følger vi andre etter. Når fillefransen går over blir vi stående.

Før i tida hadde vi i reklame- og designbransjen en slags kleskode. Om ikke damene akkurat var ikledd drakt så var vi litt dressa. Og gutta hadde pen skjorte og jakke.

I dag er det ingen som reagerer om du stiller med nærmest hva det skulle være (hvis vi ser bort fra årets shortsdebatt). Både det ene og det andre sømmer seg.

Det vil si at vi på det jevne ikke reagerer så sterkt at vi legger merke til det. Det er ingen tvil om at du er mer overbevisende og troverdig, med større gjennomslagskraft når den mørke jakka er på. Og ikke minst buksa.

11 millioner informasjonsenheter

Sanseapparatet vårt skanner omgivelsene kontinuerlig. Vi mottar 11 millioner sensoriske informasjonsenheter i sekundet.

Poenger er at vi bare er bevisst 50 av dem. 0,00045455 % blir prosessert intellektuelt. Tar vi med problemløsning og tankekraft er fortsatt 95 % av hjernens aktivitet utenfor vår bevissthet. Aktivitet vi over hodet ikke legger merke til og oppfatter derfor oss selv som tenkende mennesker med følelser.

– Vi er følende mennesker som kan tenke.

«Numerous cognitive neuroscientists have conducted studies that have revealed that only 5% of our cognitive activities (decisions, emotions, actions, behaviour) is conscious whereas the remaining 95% is generated in a non-conscious manner» 

Daniel Kahneman, mannen bak adferdsøkonomien, skriver om dette i sin bok Tenke, fort og langsomt. Tenke fort er System 1, og langsomt System 2. System 1 er den som foregår fort, automatisk og uten viljestyring.

Psykologi og designstrategi

Det er altså sanseinntrykkene som påvirker våre følelser som underbevisst motiverer handling og valg. Det skjer hele tiden, hver dag. Det meste av det vi gjør i det daglige, gjør vi mens vi tenker på noe helt annet.

I 8-trinns oppskrift på treffsikker merkeidentitet kan du lese om stegvis tilnærming, metoder og verktøy for design av god og sansbar merkeidentitet som skaper forståelige, fordelaktige forventninger godt rigget for effektiv merkevarebygging.

– Fortsatt god og gjennomslagskraftig shortsommer!

Les om Kjetils egne sanseinntrykk fra et restaurant besøk i artikkelen Med persepsjon på tallerkenen