Testen i videosnutten virker kanskje litt uhøytidelig og mest underholdende, men resultatet er alvorlig nok.
Hva skjer:
1) Uten å være klar over det velger vi bort det vi ikke kjenner til. Det vil si; det vi over hodet ikke kjenner til. Dette er en ubevisst og automatisk reaksjon – system 1.
2) I testen blir respondentene eksponert for seks fiktive virksomheter. Altså har ingen hørt om noen av dem. Men tre av de har uvant eller unaturlig stavemåte. Det liker vi ikke. I tillegg viser undersøkelser at denne type feil har en tendens til å smitte negativt over på vår oppfatning av produktet eller virksomheten
3) Vi foretrekker navn som er lett å stave og uttale. Undersøkelser viser også at merkenavn som klinger godt bidrar med troverdighet. Altså har en positiv smitteeffekt på vår oppfatning av produkt eller virksomhet. Og vi liker å si det.
4) Sist, men ikke minst: Med mindre du henger på veggen i stua hos folk, eller av en eller annen grunn stadig er på agendaen, eller syns du har et hav av tid – eller enorme budsjetter, sky forkortelser som pesten. De er umulige å huske.
– Som merkeeier må du garantert betale dyrt for kjennskap, kunnskap og preferanse. Det er ingen som pugger merkenavn.
Mere-Exposure Effect, også kalt The Familiarity Principle, handler om at vi mennesker foretrekker det vi er vant med. Det gjelder navn, og selvfølgelig alle andre sanseinntrykk.
Og det handler ikke bare om at vi foretrekker, men jo mer vi eksponeres for noe – jo mer liker vi det. Dette er et særlig viktig tema, ikke bare ved utvikling og valg av navn, men valg av merkeelementer og hvilke vi velger skal være distinkte, populært kalt distinctive brand codes eller brand assets.