I 2019 engasjerte Carucel Eiendom, som står bak utviklingen av handelsområdet rundt Bjørvika, Grid i en særdeles morsom navneprosess.
I Grid opererer vi med åtte navnekategorier og totalt snakker vi om 17 kategorier, når vi tar med underkategoriene, som vi sorterer navn i.
Les også: Allverdens merkenavn kan plasseres i åtte kategorier
I navneprosessen er det merkevarestrategien og type produkt eller tjeneste som avgjør hvilken navnekategori vi tar utgangspunkt i.
I kategorien stedsnavn er det smart med et dypdykk i stedets opprinnelse – som for eksempel beskaffenhet, beliggenhet, hendelser, rolle eller status.
Les også: Hvilken kategori merkenavn er typisk for en premium posisjon?
Carucels designbyrå, Saentys, var allerede i gang med den visuelle profilen, men navneprosessen hadde kjørt seg fast.
Flere av de 20-talls navneforslagene som lå på bordet kunne minne om et kjøpesenter og flere av forslagene var engelske, og andre igjen hadde finurlige skrivefeil – noe som i prinsippet er uheldig. Folk flest liker ikke merkenavn med uvant eller unaturlig stavemåte.
Les også: Merkenavnene du garantert glemmer!
Men flere av navneforslagene var også ganske gode, men ingen traff planken. Og siden merkevarestrategien var på plass startet Grid sin navneprosess med en kartlegging og analyse av opphavet til kjente bydelsnavn.
La oss kose oss med noen eksempler; Grønland var opprinnelig strandsonen øst for Akerselvas utløp, og navnet henspiller på gressletter ved vannet.
Grünerløkka fikk navnet etter myntmester Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672 av kong Christian V.
Kart over Christiania, optaget ifölge Communebestyrelsens Foranstaltning i Aaret 1858 af I. W. G. Næser.
En tydelig visuell struktur var opphavet både til det særnorske ordet kvartal og senere navnet Kvadraturen.
Bjørvika het på norrønt «Bæjarvik» som har betydningen Byvika. I Bjørvika lå blant annet Paulsenkaia (der det nye Munchmuseet ligger) som var oppkalt etter grossist og kullhandler Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914), som i sin samtid var kjent som Køla-Pålsen. I 2019 fikk vi Køla-Pålsens gatetun som er en diagonalgate i boligområdet Munch brygge.
I samme periode som Køla-Pålsen solgte kull solgte Christian Matthiessen (1850-1918) bananer i egne bananutsalg og ble på folkemunne kalt Banan-Matthiessen. Kallenavnet ble ganske raskt også merkenavnet. I 1981 kom forkortelsen Bama (teleskopord).
Kallenavnene Køla-Pålsen og Banan-Matthiesen er gode eksempler på at konkrete navn var særlig populært den gang ikke alle kunne lese. Og vi liker fortsatt at ting heter det det ser ut som. Barcode.
Les også: Hvorfor bruker vi bilder når vi snakker og skriver?
Myten forteller at den romerske guden Vulcan er den eneste stygge guden. Kunstner ukjent.
Vulkan har navnet sitt etter Vulkan jernstøperi som ble nedlagt på 1950-tallet. Jernstøperiet hadde navnet sitt fra det senlatinske Vulcanus, som er opphavet til navnet på ildens gud som man mente hadde smie i vulkanene.
Navnet Nordpolen stammer fra den lille hvite restauranten «Nordpolen» som tidligere lå på den lille plassen. Og restauranten hadde navnet sitt fra skysstasjonen som i sin tid lå der, helt nord i Christiania.
Nordpolen: Her var det opprinnelig restaurant, og mulig en markering av byens nordligste punkt (Fra boka "Oslonavn)
En god gammel nabo, Arnesen, som var født og oppvokst på Torshov yndet å fortelle at som barn stod de på ski fra Nordpolen til Grønland.
– Torshov har navnet sitt etter Torshov gård som igjen hadde navnet sitt etter det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og hov («hedensk gudshus» eller «høgd»)
Oslo: Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette).
Ifølge Frode Korslund (Cand. Philol. i nordisk språk) er «Ósló» en yngre form av «Ásló». Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon. På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten på gamlebyen Opslo eller Opsloe.
Historien om Bæjarvik og Opsloe-Bugten er en historie om Oslo. Og navnet Oslobukta ble vår varme anbefaling. Det var i dette området at Oslo opprinnelig ble grunnlagt.
Frem til middelalderen var dette også byens sentrum — strategisk plassert langs vannkanten som et knutepunkt for transport og handel.
Området under Ekeberg ble kalt Opsloe-Bugten, Osloviken og Oslo havn. Området oppsto da Akerselva ble regulert og området bak innskjermingene av elva ble fylt opp for å gjenvinne land. Det oppsto da en vik mellom Akerselva og Gamlebyen.
Etter bybrannen i 1624 hvor store deler av området brant ned bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises lenger vest (Kvadraturen) og han kalte byen Christiania.
Ikke før i 1925 fikk byen igjen navnet Oslo og vi kan trygt si at de siste årenes utvikling nå bringer sentrumsaktivitetene tilbake til sin opprinnelse.
I Oslobukta finner du blant annet Barcode (strekkode).
Oslobukta er nå handelsstrøket i Bjørvika, og en samlebetegnelse på tilbudet du finner på bygulvet i områdene Sørenga, Barcode, Bispevika nord og Munch brygge.
Med inspirasjon fra opprinnelsen videreføres historien under merkenavnet Oslobukta. Stedet der byen møter fjorden, kontorer møter kultur, og Munch møter butikker, mageplask og trendy restauranter. Se oslobukta.no.
– I Grid branding anbefaler vi navn som er rotfesta i en god historie. Et godt navn er noe du finner. Ikke finner på.
Les også: Hva gjør steder kjent?
Toppbildet er lånt fra oslobukta.no
